Fem dager, tre barn og De julianske alper

Familien Petersen kom til Bled med tre barn på seks, ni og tolv år, og en god porsjon bekymring. Ville turene bli for lange? Ville den yngste klare det? Ville noen ha lyst til å gjøre det igjen? På tredje dag var spørsmålene helt andre, og handlet mest om hvor vi skulle bade neste gang.

Korte dager, store belønninger

På familieturer går vi aldri mer enn rundt åtte kilometer om dagen, og hver dag ender et sted som er verdt å nå: en foss, et vann, en hytte som serverer pannekaker. Barn går gjerne når det finnes en grunn til det.

Det som fungerte

• Å gi hvert barn en oppgave: kartleser, nisteansvarlig, dyreutkikk
• Å stoppe ofte og lenge, særlig ved vann
• Å la barna bære sine egne små sekker
• Historier om fjellene, de gamle gjeterne og bjørnene som svært sjelden kommer på besøk

Høydepunktet

Den fjerde dagen gikk vi opp til en høyfjellsbeite der kuene har bjeller og osten lages i en trehytte. Seksåringen, som hadde trengt mye oppmuntring den første dagen, løp de siste to hundre meterne for å komme først.

Ville de gjort det igjen?

Den siste kvelden, ved Bohinj-sjøen, spurte niåringen om neste år kunne bli Norge. Jeg tok det som et ja.