Over fjordene: en dag på eggene i Lofoten
Granitt, havørner og en topp med hele øyriket under deg. En dag fra eggevandringen vår i Lofoten, slik den var.
Ingrid Solberg3. juli 2026 · 7 min lesing

Vi forlot de røde rorbuene klokka sju. Fiskebåtene var allerede ute, og vannet i havna var så stille at fjellene sto opp-ned i det. Åtte turgåere, én guide og en værmelding som lovet ukas beste dag.
Stigningen
Stien starter rolig gjennom bjørkeskog, så går den bratt oppover. Lofotfjellene bryr seg ikke med forfjell. Etter en time var vi over tregrensen på bar granitt, varm under hendene, med havet som åpnet seg bak oss i grønne og blå nyanser som ser malt ut.
Eggen
Selve eggen er grunnen til at folk kommer tilbake. Den er aldri vanskelig, men luftig, med fjorden langt der nede på begge sider. Vi gikk den sakte og stoppet ofte. Et havørnpar fulgte oss en stund, båret av luften som steg opp langs stupene.
- Distanse: 12 kilometer
- Stigning: 940 meter
- Tid: 7 timer med lange pauser
Lunsj på toppen
På toppen spiste vi brunostskiver og vafler, og ingen sa særlig mye. Vi kunne se hver eneste øy nedover kjeden, og de hvite strendene der vi skulle gå to dager senere.
Ned til havet
Vi gikk ned en annen dal, til en strand der vannet var kaldt nok til å få deg til å rope. Tre stykker badet likevel. Tilbake ved rorbuene kom båtene hjem, og lyset var fortsatt gyllent klokka ni om kvelden. I juni blir det aldri helt mørkt her, og det var like greit, for ingen ville at dagen skulle ta slutt.
Les videre
Med tog til stien
De fleste turene våre starter ved en jernbanestasjon. Hvorfor tog gir en bedre ferie, ikke bare en grønnere en.
Marco Dellantonio · 14. oktober 2026 · 5 min lesing
Lag på lag om vinteren: hold deg varm uten å svette
Hemmeligheten bak en god vinterdag ute er ikke én stor jakke. Det er flere tynne lag, og å vite når du skal bytte dem.
Liisa Korhonen · 2. oktober 2026 · 6 min lesing
Elver å krysse: seks dager i det islandske høylandet
Ryolittfjell, dampende grunn og breelver å vade over. En tur tvers over Islands indre.
Finn Gunnarsson · 24. september 2026 · 9 min lesing